Frysetapen, blant annet en hyllest til min mor.

Min mamma var i hvert fall de siste 40 årene av sitt liv en ivrig tilhenger av frysetape. Meget ubekreftede kilder hevder at hun også var inspiratoren til gaffatapen ( du vet, den brede plasttapen med forsterkninger av tråd og som en kan fikse alt med, selv om det ikke blir så vakkert.) 

Mor var oppvokst med nøysomhet, deretter opplevde hun rasjoneringen under Krigen ( som for min generasjon betyr 2. verdenskrig) og i tillegg må vel selv vi som var glade i henne si at hun var i overkant påholden med bruk av penger – også på seg selv. Min generasjon, for ikke å snakke om generasjonen etter meg kunne lært ett og annet om å reparere det man har, og det gjorde min mor til gagns. I utstrakt grad med frysetape.

Frysetapens gode egenskaper har ikke blitt mye satt fokus på, og markedsføringen har vært heller forsiktig. TanteMy tror det kommer av at om et produkt er bra nok, vil det kunne erstatte mye annet, og ødelegge markedet for disse andre produktene. Du får dømme selv, når jeg har pludret meg gjennom innledningen og jeg går over til de praktiske eksemplene. 

I den hensikt å spare penger, kjøpte mor alltid det billigste limbåndet også, (limbånd er det samme som vanlig tape, ungdommer!) og vi vet alle hvordan billig limbånd oppfører seg: Den klamrer seg til rullen, og skulle man få løsnet en bit, fliser den seg opp og man må kaste en hel remse før man- oops, der hadde den klistret seg fast igjen!

Sammenhengen mellom litt dyrere produkter og bedre kvalitet, gikk vel aldri opp for min mor, men hun fant et annet råd, og da var det hun trykket frysetapen til sitt hjerte. Og selv om frysetapens sikkert fremste egen skap er at den lett kan løsnes når man ønsker det, så beholdt mor sitt nære og kjærlige forhold til frysetape livet ut. For det er også en egen skap med frysetape: Den sitter når den skal. 

Hva er nå frysetape, vil jeg anta en stor del av leserne spør?

Frysetape fås kjøpt i dagligvare, hos Olsensvensken o. lign. Det er en hvit eller beige papirtape som fester godt på ting som plastposer og rengjorte melkekartonger fylt med rørte jordbær eller rester av suppe, og den løsner ikke når disse legges i fryseren. Den er som tidligere forklart lett å løsne fra rullen. Dessuten kan den rives av uten saks.

Men bruksområdet forekommer kanskje noe begrenset? 

Det er der jeg deler min mors oppfatning om at frysetapen er langt mer anvendelig enn som så. Men bruksområdene var vi aldri særlig enige om. 

Når brudebildet til broren min løsnet fra bakplata og havnet på snei bak passepartouten, festet mor det med en kjekk liten bit frysetape - på forsiden. Og det skal hun ha, det hang rett igjen. Da margarinboksen sprakk i bunnen, fikset hun den med frysetape. Denne måtte fornyes etter oppvask, og da hun hadde brukt så mye frysetap at hun kunne kjøpt flere nye margarinbokser for samme prisen, kjøpte jeg ny boks til henne. Jeg tror hun syntes det var litt unødvendig.

Men visst er frysetapen nyttig. Du kan bruke den som malertape, om du bare trenger litt. Jeg tror den er dyrere, og sommerens prosjekt er å finne ut om det er særlig forskjell på malertape og frysetape.

Når du flytter MÅ du ha en rull frysetape. Helst to, en i veska også. Du vet hvor mye rot det blir, og vips er rullen borte. 

Du kan navne ringeklokke, postkasse og dør med frysetape til du har fått ordnet deg permanent, selv om du for det gode naboforholdets skyld, bør bytte dem ut raskt med noe penere. Men på frysetape kan du skrive med tusj eller en god kulepenn. Du kan merke ting som har fått midlertidig plassering så du finner dem igjen, eller merke hyller. Og sette en bitteliten bit frysetape på golvet og merke av hvor langt bokhylla kommer til å gå eller hvor hjørnet på sofaen vil være når du har fått den i hus. Tapen sitter akkurat så mye bedre enn gule lapper at det fungerer, men har aldri gitt meg problemer med limrester. Trykk den evt mot noe annet en gang først, så fester den litt løsere.

Hvis du pakker pledd rundt ting som skal fraktes, kan du feste dem med litt frysetape uten at det blir limrester. 

Når jeg rydder i papirer, merker jeg plastlommer med frysetape. Tapen kan flyttes om papirene flyttes og den kan festes igjen et par ganger. Tapen sitter på plast, på tre, på maling, men ikke sett den på uglanset papir, papirtapet osv. Der kan den ha problemer med å gi slipp. 

Jeg har festet viktige brev til dørklinka og merket hyllene i kjøleskapet til jeg husker det nye systemet mitt. Og klipper du rett og skriver pent, kan du merke bokser i kjøkkenet på permanent basis. Små flasker til reisesjampo og lignende kan merkes (bruk vannfast penn), det er veldig ergerlig å blande sammen solkrem og balsam.

Med årene blir hodet så fullt av informasjon, og informasjon fornyes og overskrives så mange ganger på den mentale harddisken at man kan ha nytte av (frysetape)­merkelapper på ting man setter i boden: «Denne gardinstangen funger bare til» eller man skriver hvor opphengsbeslagene er. Om man ikke fester dem til stanga. Med frysetape. Dette kan sikkert også hjelpe når flere bor sammen. Har jeg latt meg fortelle. Hvis man bor sammen med noen som leser merkelapper og beskjeder.

I fryseren har ziplockposene og klips for poselukking gjort behovet for frysetape mindre. Men setter man på en liten bit frysetape med innhold eller dato, vil det bli færre ting som må kastes fordi man ikke vet hva innholdet er. Her var i hvert fall mor og jeg nokså på linje. 

Jeg gruer meg til den dagen alle de gamle damene er dødd ut og de slutter å selge frysetape. Hvis det altså ikke viser seg at malertapen duger.